Fra skolehus til grendehus

Etter at skolen i Festvåg gjennom flere tiår hadde hatt undervisning på bnr 1, sto et flunkende nytt skolehus ferdig i 1912. Fra da fikk Festvåg-elevene sin undervisning der, frem til skolekretsen ble nedlagt høsten 1962.

Det var ulike skoleordninger opp gjennom årene. I 1889 vedtok Stortinget nytt lovverk for folkeskolen. Folkeskolen ble syvårig for barn i alderen 7-14 år. I byene ble det i starten undervist 18-30 timer pr uke i 40 uker pr år i egne skolebygg. På landet var undervisningstiden den gangen 12 uker årlig. Her var det såkalt omgangsskole, det vil si at undervisningen gjerne gikk på omgang blant ulike gårder i bygda.

I Festvåg var imidlertid undervisningen lagt til våningshuset på bnr 1, og slik var det frem til skolehuset ble bygd i 1912.

Udelt og todelt

I Festvåg var skolen noen år udelt, men de fleste årene var Festvåg-skolen todelt. Dette ble bestemt for hvert skoleår, og antallet elever avgjorde om det ble u-  eller todelt skole i bygda. Det ser ut til at antallet elever i perioden 1912-1962 stort sett varierte mellom 9 og 15 fra skoleår til skoleår.

Karl Johan Johansen Breivik fra Breivika fikk i 1911 kjøpe det som skulle bli bnr 9 Smådalen, utskilt fra Engan-bruket, for 330 kroner. Karl opparbeidet seg mye dyrkamark og eide også flere båter. Han skulle bli en sentral person bak skoleprosjektet i Festvåg.

Hemnesberget, Beiarn og Nordfjorden

Karl stilte tomt til rådighet for et eget skolehus i Festvåg-bygda. Noe senere, i 1921, ble det utskilte bnr 12 Osbakken overført til Bodin kommune.

Karl tok selv turen ned til Hemnesberget med listerbåten Jaabæk.

(Listerbåten er en båttype som ble utviklet på starten av 1800-tallet av båtbyggeren Gjert Gundersen fra Hardanger, som bosatte seg på Lista på Sørlandet. Listerbåten spredte seg etter hvert nordover langs hele norskekysten. Den ble opprinnelig rigget med sneseil, men i Trøndelag og Nord-Norge ble det etter hvert vanligere å bruke gaffelrigg. Dette gjorde at det ikke trengtes like mye mannskap som for å seile en tilsvarende råseilbåt)

Der hentet han materialer til skolehuset, og i Beiarn fikk de handlet takstein. Stein til grunnmuren ble hentet i Nordfjorden.

Svend Nilsen på bnr 4 var en flink tømmermann, selv om han nå var kommet opp i godt voksen alder. Skolehuset ble så reist allerede i 1912.

Tema i skolestyret

Skolehuset i Festvåg, som nok fremsto som moderne da det var nytt i 1912, ble imidlertid ganske raskt et tema i Bodin skolestyre.

I 1934 var det for eksempel bekymring for drikkevannssituasjonen ved skolen. I tillegg hadde skolestyret festet seg ved at gjerdet rundt skolen var i dårlig forfatning.

Vannet i det vesle bekkefaret som gikk like ved, var så urent at selv småfisk ikke trivdes der, ble det fremholdt. Det endte med at skolestyret ba om innspill fra helserådet for hvordan vannspørsmålet kunne løses på en god måte. Som en foreløpig anordning ble det besluttet innkjøpt en vannbeholder av kobber med kran samt vask og spillvannskopp.

Et annet spørsmål som vakte bekymring, var tilgangen på lærere. Det var mye utskifting, og de fleste søkerne til Festvåg og lignende utkantkretser manglet godkjent lærerutdanning. Mens Festvåg-skolen enten var udelt eller todelt, ble det etter hvert ønskelig å samle elevene på større skoler som var minst tre- eller helst firedelt.

Ønsket skolen nedlagt

Allerede i 1946 ønsket Bodin kommune å legge ned skolene på Myklebostad og Festvåg og overføre elevene til Skaug. Men – for Festvåg var det et stort men: For å få dette til, måtte først veiforbindelsen ferdigstilles! Og arbeidet med veien gikk ikke raskt fremover, for å si det pent. I lengre perioder var arbeidet helt innstilt, og når det var aktivitet var det i hovedsak gjennom tildelte sysselsettingsmidler.

Gjennom 1950-tallet var ønsket om å nedlegge Festvåg skolekrets oppe flere ganger, men uten vei var man ikke noe nærmere en løsning. Først i 1962 var veien kommet til Rabben øverst i Festvåg. Da kunne politikerne endelig beslutte nedleggelse av skolen, og at elevene fra Festvåg skulle undervises på Skaug fra og med høsten 1962.

Delte lærer med Landegode

Ståle Hansen fra gården Haugastøl var blant elevene som fikk deler av skolegangen i Festvåg og de siste årene på Skaug. Han minnes fra de aller første skoleårene at det var skole i 14 dager og så 14 dager fri, fordi Festvåg delte lærer med skolen på Landegode. I Ståle sin skoletid var Festvåg-skolen todelt: 1.-4. var samlet i en klasse, mens 5.-7. var samlet i den andre.

Skoleordningen var den gangen syvårig folkeskole og ettårig framhaldsskole. For Ståle ble det fem år i Festvåg og tre år på Skaug. Gjennom 1960-tallet ble den niårige grunnskolen etablert i Norge, men da var altså skolen i Festvåg blitt historie.

Etter at skolen var nedlagt, ble det gamle skolehuset brukt som forsamlingshus. I 1980 ble det reist et større tilbygg for å få et hensiktsmessig grendehus i bygda, og senere ble det ytterligere på- og ombygd til grendehuset slik vi kjenner det i dag.

KILDER:

Bodin bygdebok bind II-2 Nordstranda

Museet Kystens Arv – kystensarv.no

Norsk utdanningshistorie i Store norske leksikon på snl.no

Avisartikler i Nordlandsposten og Nordlands Framtid

Protokoller for Festvaag kredsskole