Slik kom storsteinen til Festvåg...

Storsteinen i Festvåg - hvordan havnet den der? Her får du svaret! Sagnet er hentet fra Nordlandspostens lørdagsutgave den 27. august 1960.

«Det var draugen i Møssen som hadde bedt til gilde en dag. Det kom gjester fra hele den nærmeste stranda, fra øyene utenfor og fra Folla. Mest var der drauger, havmenn og andre sjøtroll som kom, men et par nøkker hadde også tatt imot innbydelsen. Ellers liker nå ikke landtroll å menge seg med sjøtroll. Møssendraugen var imidlertid kjent for sitt gode traktement – ikke minst for drikkevarene, så til og med den sure og arge nøkken i Svartvatn tok seg en tur ned Festvågelven for å delta i moroa.

Og gilde ble det. Utpå natten var det ikke tale om blund på øynene for fjelltrollene som bodde rundt om. Selv trollet i Hopsfjellet – og det bodde da et par mil unna, ble vekket av kommersen. Også de to sønnene våknet, og da de hadde ligget og hørt på levenet ei stund, sto de opp og gikk ut på fjellet. Da de var kommet ut så Hopstrollet at båten var borte. Det var naturligvis den slampete draugen som bodde i Straumen som hadde låntatt den. Han brukte riktignok å få låne båt når han skulle ut på galeien, men denne gangen hadde han rett og slett tyvtatt den.

Hopstrollet sprang inn etter trollspeilet sitt, og i det så han at draugen fra Straumen akkurat for ned Festvågdalen med båten på drag. Han hadde vel tenkt å bruke den for å ro over fjorden med.

Men trollet skulle vite å stoppe draugen – selv om båten skulle gå med. Det fant seg en høvelig stor stein og slengte avgårde etter draugen, men steinen var vel i største laget. Den rakk ikke frem til draugen, som akkurat holdt på å sette ut båten. Steinen ble liggende på land – og der ligger den altså den dag i dag.

Bomkastet gjorde Hopstrollet enda sintere enn det hadde vært før, og det bestemte seg for å komme ubedt til gildet og få slutt på levenet. Og så la det i vei sammen med sønnene ned Hopsfjellet for å ta snarveien over Tussvatn og aust om Steigtinden til Festvåg. Men så hadde det forregnet seg på klokken. Akkurat da de tre trollene kom ned til Tussvatn, randt solen. Og så ble de til stein - og der står de – Stortussen selv på land, og de to sønnene hans ute i vatnet ved siden av.»

Og snipp snapp snute – så var eventyret ute…