Da Festvåg valgte nynorsken

Festvåg skolekrets hadde i en tyveårsperiode nynorsk som målform. Festvåg var med det i en særstilling i daværende Bodin kommune.

En sentral kraft bak valget av nynorsk var lærer Alv Rødland. Han hadde lærerpost i Festvåg siste halvdel av 1930-tallet. Da han pensjonerte seg i 1968, hadde han jobbet i Bodin-skolen i 35 år som lærer, førstelærer og skolestyrer.

Nynorsk fra høsten 1939

I august 1939 behandlet Bodin skolestyre målformen i Festvåg krets. Av de stemmeberettigede i kretsen hadde 13 avgitt stemme for nynorsk, 2 for bokmål. Etter forslag fra ordføreren ble det vedtatt at nynorsk skulle innføres som målform i Festvåg krets fra og med skoleåret som straks skulle starte.

Etter vedtaket skrev lærer Rødland følgende i et inserat i avisen Nordlands Framtid:

«Dette er første krinsen i Bodin som held avrøysting um skulemålet no. Kvig krins, Landego, blir den neste. Elles er spursmålet om avrøysting i alle krinsar i Bodin blitt dryft i lærarlag og skulestyre, men det er ikkje gjort noko vedtak um det endå, avdi ein først vil sjå dei nye lesebøkene. Dei er nemleg ikkje komne i handelen».

Voldsom språkstrid

Siste halvdel av 1930-tallet raste en voldsom språkstrid i Norge, og frontene var mange steder harde. En rekke skolekretser valgte nynorsk – blant disse flere kretser i daværende Skjerstad kommune og i Gildeskål.

Nordlands Framtid støttet Festvåg-folkets valg på lederplass:

«Vi meiner det er rett gjort å gå over til nynorsken når det no er spørsmål om målbyte i skulen. Det er meir enn 600 skulekrinsar som siste året er gått over til nynorsken. Av desse er det mange i Nord-Norge, og ikkje så få i Salten.

Folket her i distriktet talar en god norsk dialekt, som ligg mykje nærare nynorsk skriftspråk enn bokmålet. Det skulle derfor vera heilt naturleg for folket i Salten, og i Nordland i det heile, å gå over til å nytta nynorsken i skulen.

Vi trur folket både i Bodin og i andre bygder gjer rett i å gå same vegen som foreldra i Festvåg gjorde, så å segja samrøystes å ta nynorsken som skulemål».

Krav om ny avstemning

Festvåg skolekrets videreførte bruken av nynorsk helt frem til 1960. På ettersommeren det året hadde 39 stemmeberettigede i Festvåg bedt om at det måtte avholdes ny avstemning i kretsen om skriftspråket i skolen, da mange nå ønsket å gå over til bokmål. Skolestyret i Bodin etterkom henstillingen, og varslet at ny avstemning i målspørsmålet skulle avholdes med det første.

I desember 1960 møttes skolestyret i Bodin på nytt, og da hadde de en konvolutt med stemmesedler fra Festvåg med i møtet.

Av de 54 stemmeberettigede hadde 37 avgitt stemme. Etter at skolestyret hadde gått gjennom stemmesedlene, ble det klart at bokmålet hadde høstet en stor seier, med 36 mot 1 stemme.

Nynorsk-epoken er over

Skolestyrets vedtak gikk ut på at man fra 1. juli 1961 ville gå over til å bruke bokmål som skriftlig språk i skolen i Festvåg. Det ble i samme forbindelse gjort vedtak om at elever som gikk i de øverste klasser måtte få bruke det språket de var vant til, da omskiftningen ellers kunne bli for stor. Dette forslaget ble vedtatt med 10 mot 6 stemmer.

Mindretallsforslaget gikk ut på at alle elevene skulle få opplæring i bokmål etter 1. juli 1961 uten unntak. Mindretallet argumenterte med at elevene fra Festvåg etter endt folkeskole ville gå framhaldsskole på Skaug, der det ble brukt bokmål. Det kunne da lett bli vanskelig for de elever som hadde brukt nynorsk med overgang fra det ene språket til det andre, fryktet mindretallet.

Med dette var en epoke på over tyve år med nynorsk i Festvåg over. En annen sak er at dette ble nokså sammenfallende med at Festvåg skolekrets ble avviklet og skolen i bygda nedla