Mons slår seg opp som storkar i Bodin

Alt i 1838 var Mons, kona og eldstebarnet en tur nordover - men de returnerte til Voss.

Mons Nilsson flytter for godt fra Voss til Bodin med kone og barn i 1851.

En ukes tid senere innføres også svigerfar Lars Persson med familie som utflyttere mot nord.  Storfamilien reiser fra trange kår på Voss med håp om bedre fremtidsutsikter i den nye hjembygda nordpå.

Svigerfar, som på Nordstranda skal komme til å gå under navnet Vossa-Lars, er allerede i 1839 driver og muligens eier av Larsgården i Valvika. Mons og hans familie vender tilbake til Voss. Vi vet ikke hvor lenge de ble nordpå i forbindelse med den første reisen. Vi vet imidlertid at Mons og Ingebjørg fikk fem barn til på Voss, før de returnerte til Nordstranda for godt i 1851.

Satset alt på jorda

De som eide garder nordpå var i all hovedsak fiskerbønder. Da var gjerne mannens hovedbeskjeftigelse på havet som fisker, mens kone og eventuelle barn sto for den daglige drift av garden.

Lars og Mons var imidlertid bønder, og vi hører ikke noe om at de driver aktivt som fiskere. De er flinke jordbrukere, og legger sin kraft i å bygge opp gardene de etter hvert eier.

Det skal vise seg at det er en bra strategi, som gir god uttelling for dem begge.

Mulstrand er basen

Mens svigerfar Lars er bosatt i Valvik, slår Mons seg ned i nabogrenda Mulstrand. Dette skal bli hans base, selv om han på ingen måte begrenser seg til denne garden.

Allerede i 1851 er Mons registrert som bruker av Engridgården på Mulstrand, selv om svogeren Per Larsson står som eier helt frem til 1863. Da fikk Mons kjøpekontrakt på garden, som senere blir bnr 1 Mulstrand.

I mellomtiden har Mons fått overta den andre garden på Mulstrand fra svigerfar Lars, slik at han utpå 1860-tallet har hånd om hele Mulstrand.

Blir eier av mange garder

Mons stopper imidlertid ikke der. Mot slutten av 1860-tallet og gjennom 1870-tallet utvider han porteføljen og eier gard i Valvik, han blir deleier av det som senere blir bnr 4 i Festvåg, han kjøper ødegardene Stordalen og deler av Steigtind samt en gard på Myklebostad som senere skulle få betegnelsen bnr 5 Myklebostad.

Mons var som nevnt en dyktig jordbruker. Mens svigerfar Lars var særlig kjent for å satse på potet, satset Mons også på korn og mølledrift.

Men det som ga ham store inntekter, og som muliggjorde oppkjøpet av så mye jord, var de rike sildeårene og de betydelige inntekter som Mons fikk av landslott.

Ikke spekulant

Ved siden av inntektene fra landslott startet Mons også med oppkjøp av sild i Vågøysundet. Han saltet og solgte videre.

Mens mange brukte inntektene fra silda på tull og tøys, kjørte Mons en hard linje: inntektene ble konsekvent pløyd inn i flere gårder og stadig mer jord.

Var så Mons Nilsson en spekulant? Nei, mener Terje Gudbrandson, forfatter av Bodin bygdebok. Men all jorda ga Mons makt – han var nok en strateg som likte å trekke i tråder – og han hadde nok også et ønske om å utvide vossingenes innflytelse på Nordstranda ytterligere.

Bror Davids skjebne

På Voss ble det selvsagt kjent at Mons hadde slått seg stort opp i nord. Det fristet den eldre broren David Nilsson til å bryte opp fra Voss med sin familie, for å legge turen nordover til Bodin.

Mons hadde da arrangert at David skulle drive Steigtind-gården. Det var nok ikke helt i samsvar med de forventninger David hadde. Steigtind ligger særdeles øde og vanskelig til.

Kona til David, Kari Knutsdatter, mistrivdes på Steigtind fra dag 1. Hun var sosial og likte å omgås folk. Steigtind var ikke et sted folk lett gikk forbi, så i perioder kunne det sikkert gå både uker og måneder uten at hun fikk snakke med andre enn gårdens egne folk. Kari måtte imidlertid holde ut – Steigtind ble hennes hjem til hun døde en novemberdag i 1881.

Forholdet mellom brødrene ble aldri bra etter dette. Og hvorfor Mons hadde arrangert det slik at David havnet pun’ Tind, ja det kan man bare spekulere på.

På et senere tidspunkt hjalp likevel Mons til slik at Nils Davidsen, sønnen til David, fikk kjøpe jord i Valvik.

Ekteskap 1 og 2

Mons var blitt gift med Ingebjørg Larsdatter, datter av Vossa-Lars, nede på Voss allerede i 1836. De fikk åtte barn sammen.

I 1872 døde Ingebjørg. Da gjør Mons nok et sjakktrekk: Et par år senere gifter han seg nemlig med ho Stor-Anna, Ingebjørgs søster.

Anna hadde ikke vært gift, men hadde fått to sønner med to ulike fedre. Man kan ikke utelukke at det har vært kjærlighet inne i bildet mellom Anna og Mons, men uansett var det et praktisk giftemål. Anna hadde arvet gården i Valvik etter faren og trengte nok hjelp for å drive den, og Mons fikk gjennom denne transaksjonen hånd om nok en gård.

Barneflokken

Ingebjørg og Mons fikk altså åtte barn:

*Nils f 1835. Ble gift med Maria Hansdatter fra Helligvær og bosatt i Valvik.

*Lars f 1839.  Ble gift med Petrine Enoksdatter fra Skaug. Skipper, dampskipsfører og deleier av rederi. Hadde brygge inne på Bodø havn.

*Marta f 1841. Gift med Andreas Enoksen på Mjelde.

*Anders f 1844. Fikk en sønn med Hedvik Hansdatter fra Helligvær. Dro til Amerika i 1869.

*Jørgine f 1848. Gift med Ole Nilsen Sæthre på Mulstrand.

*Torbjørg f 1851. Gift med Lorents Arntsen i Bodø by, flyttet senere til Amerika.

*Ingeborg f 1853. Gift med Hans Monsen, bosatt i Fagervika på Mulstrand.

*Anna f 1856. Gift med Karl Eriksen på Myklebostad.

De siste sjakktrekk

Et av de siste sjakktrekkene til Mons var at han fikk dattersønnen Hagerup Hansen til å overta Stordalen. Gården eies i dag av Hermod Stordal, barnebarn til Hagerup.

Nede på Voss hadde Mons en fjern slektning som gjerne ville nordover: Svein Nilsson Helland, eller Svend Nilsen som han ble hetende her, med kona Ingebjørg og en barneflokk på syv.

I 1891 fikk Svend Nilsen overta bnr 4 i Festvåg, ett av to hovedbruk i bygda. Kjøpet ble formalisert i 1893.

Gjennom denne operasjonen hadde vossingene i tillegg til Stordalen også fått et solid fotfeste i selve Festvåg.

KILDER: Bodin bygdebok II-2 Nordstranda 1983, slektshistorie "Fra Voss til "Nordstranda" 2013, Ståle Hansen, John Helge Edvardsen, Ragnhild Kvig Lehne.

Mons, datteren Jørgine, hennes mann Ole Nilsen Sæthre og barneflokken til Jørgine og Ole. Bildet er fra Bodin bygdebok.

Mulstrand med Valvik og Gjersosen i bakgrunnen.